Introduksjon - Anchorman 2

Før jul 2014 deltok jeg i en del julekalender-konkurranser på nett, fordi den som intet våger og denslags. Media Direct Norge hadde en fin kalender der man hver dag kunne vinne gratisbilletter til Oslo Kino, og selv om man i mange andre kalendere kunne vinne både iPads og flatskjermer håpet jeg hver dag på at jeg skulle vinne billetter, siden en kinotur er noe jeg sjeldent unner meg - til tross for at jeg er filmentusiast.

På selveste julaften fikk jeg en email fra Media Direct Norge, der jeg ble fortalt at jeg hadde vunnet hovedpremien i julekalenderen: Et VIP-kort som gir gratis adgang for 2 personer til alle forestillinger på Oslo Kino - gyldig i hele 2014..!

Kortet måtte spesiallages, så det kunne drøye litt fikk jeg vite, og gavmilde MDN sendte noen gratisbilletter i mellomtiden (disse ble raskt brukt på The Hobbit - The Desolation of Smaug).

Da kortet endelig var i hus var det imidlertid mange omstendigheter som gjorde at jeg ikke fikk påbegynt kinobesøkene umiddelbart, noe som var mildt sagt frustrerende.

Nå er imidlertid tiden inne for å begynne, og jeg skriver dette etter å ha hentet ut billetter til tre forestillinger, tre dager på rad.

Jeg fikk i den sammenheng lyst til å notere ned hvilke filmer jeg klarer å få med meg under dette året med gratis adgang på alle Oslos kinohus, og bestemte meg for å lage en liten blogg - mest for eget bruk, og ikke så mye for å anmelde filmene jeg ser, men egentlig bare for å loggføre hvert besøk og opplevelsen rundt det.

Min kjære Nina kjører full geek, og lagde en "hemmelig" og lukket Facebook-side for bare oss to, der vi kan invitere hverandre til kino-"events". I sin brillianse døpte hun denne gruppen Cinematopoeticon, og jeg viderefører navnet til denne bloggen.


I går kveld (mandag 17. februar 2014) var det første forestilling, og vi gikk mykt ut med "Anchorman 2 - The Legend Continues"

Det er kanskje ikke denne filmen det føltes viktigst å få med, men vi følte at den kunne passe på en trøtt mandagskveld. Det gjør den. En helt hysterisk teit film, som innfridde det som forventes av en film med Will Ferrell - særlig en film med Will Ferrell i ledtog med Paul Rudd, Steve Carrell og David Koechner. Det er et Will Ferrellathon.
Med unntak av noen små stikk til amerikansk nyhetsformidling og TV-kultur er det helt hjernedødt, og nesten hver scene fylles opp med masse skriking og uvilkårlig roping av det reneste nonsens.

Det er helt nydelig.

Jeg småhumrer og ler høyt kontinuerlig gjennom nesten hele filmen, og det gjør resten av salen også. Noen unge damer lenger bak holder tidvis på å gå helt istykker. Noe som er interessant var at publikum ler av ganske forskjellige ting hele veien, med unntak av de åpenbare latterbrølene som medfølger de største vitsene og hendelsene.
Virvaret eskalerer fullstendig i et av de merkeligste høydepunktene jeg har sett noensinne, og da blir det litt rart selv for meg. Et snev av ubehag sprer seg gjennom meg i det en av tidenes mest oppskrytte og selvgode popstjerner dukker opp i en liten cameo (og jeg mener ikke Will Smith, som faktisk er skuespiller) - men det er raskt overstått. Jeg håper imidlertid at dette var et engangstilfelle, og at han ikke nå skal påbegynne en skuespillerkarriere.

Jeg gir filmen 48 stjerner av femtisyv mulige for ren underholdningsverdi. Det er en guilty pleasure å se på disse filmene, jeg føler jo innerst inne at det er bare vås og søppel det jeg ser på, men det er jo helt åpenbart at jeg blir underholdt, og jeg forlater Ringens lille, men velpresterende, sal 6 i godt humør.

I kveld er det ny film.
Dukker det opp et nytt innlegg om den så kan det kanskje bety at jeg klarer å forplikte meg til denne bloggen.