Jeg er svak for heist- og svindlerfilmer. Det er noe forlokkende med å se noen planlegge og utføre et snedig brekk eller svindelforsøk, særlig hvis det skal stjeles fra en ekstra farlig kjeltring eller en slem riking, eller alarmsystemet er det mest avanserte i verden, eller det må utføres sinnsyke stunts bare for å komme i nærheten av stedet byttet er gjemt...
Så, jeg er mer enn entusiastisk da jeg fredag 7. mars setter meg i kinosetet og skal se American Hustle. En heist-film som utspiller seg på 70-tallet med Christian Bale, Amy Adams og Bradley Cooper i hovedrollene, her blir det lettfotet fart, spenning og humor! Da Christian Bale først viser seg på lerretet holder vi og resten av salen på å stryke med av latter. Dette er en fantastisk, liten scene - som blir enda bedre om man stiller den side om side med Christian Bales fremstilling av Patrick Batemans morgenrituale i American Psycho. Jeg kjenner forventningene stiger.
Småsvindleren Irving Rosenfeld (Christian Bale) og hans elskerinne og partner Sydney Prosser (Amy Adams) blir presset til å samarbeide med den overentusiastiske FBI-agenten Richie DiMaso (Bradley Cooper). Dette leder dem inn i en verden av politisk korrupsjon, mafiavirksomhet og moralske dilemmaer - et enkelt, men solid premiss for en hustle-film.
Og så blir det allikevel ikke helt slik. Det hele er litt mer møkkete, tempoet er litt roligere, plottet er litt mindre ambisiøst enn det jeg forventer av en slik film, og stemningen er bare ikke den samme man ble lovet i traileren.
Misforstå meg rett, det er jevnt over mange små perler å finne, og jeg misliker aldeles ikke filmen, men det er noe som skurrer med rytmen. De mange gode skuespillerne klarer ikke helt å binde sammen alle de ulike forholdene og følelsene som er i sving, og figurene svinger mellom "komplekse og underholdende" til "ikke helt troverdige".
Jennifer Lawrence i rollen som Irvings kone Rosalyn og Louis C.K. som DiMasos sjef står for noen av filmens virkelige høydepunkter. Louis C.K. er jo ikke bare en av verdens morsomste stand up-komikere, men har jo forlengst vist seg som en mer enn habil skuespiller i sin eminente serie "Louie". Jennifer Lawrence har jeg bare hørt bli nevnt her og der, og jeg har ikke noe forhold til henne før American Hustle, men jeg blir umiddelbart en fan av denne fremragende, unge skuespilleren under filmens gang. Kanskje ikke nok til at jeg vil gå løs på Hunger Games-filmene med det første, men dog - jeg tar av meg hatten både to og tre ganger for hennes innsats i American Hustle.
Jeremy Renner, kjent fra bl.a. "de nye" Bourne-filmene og som Hawkeye i Avengers, er også overbevisende og svært sympatisk i sin rolle som borgermesteren, Carmine Polito.
Det er dermed så underlig at de tre hovedrolleinnehaverne ikke klarer å holde kursen 100 prosent. Innsatsene sett hver for seg er vel egentlig helt solide, men av og til virker det som om de spiller i litt forskjellige filmer. Det blir bittelitt for komisk i det ene øyeblikket, før det blir ørlite for stusselig og dystert, og brått blir det for overfladisk. Stemningen føles dermed ikke helt konsekvent.
Nå høres jeg svært negativ ut, men jeg synes jo dette alt i alt er en høyst severdig film. Jeg er bare overbevist om at den var ment å være enda bedre.
Jeg gir American Hustle 25 av 37 hjemmepermanentsett.
