Hadde det ikke vært for at jeg har som mål å lage et innlegg om alle filmene jeg ser i 2014 hadde jeg trolig ikke trengt å si stort om The Hobbit: The Desolation of Smaug. Vi hadde selvfølgelig allerede sett den da vi søndag 9. mars satte oss ned i en av Colosseums minste saler, men siden det lot til at den skulle gå av plakaten fant vi ut at det hadde vært gøy å få den med på kino en gang til. Dessuten synes jeg det kan være greit å få med en film i 2D når jeg bare har sett den i 3D, ettersom jeg har litt varierende suksessrate med hele 3D-effekten.
For å gjøre det enkelt: Fantastisk film, vel i tråd med Peter Jacksons øvrige filmatiseringer av J.R.R. Tolkiens bøker. Det er selvfølgelig gjort endringer i filmen mot originalhistorien, men slik er det jo alltid. Martin Freeman er strålende som Bilbo Baggins, og viser som alltid at han er en skuespiller av rang, til tross for at han har en del kjerne-reaksjoner og uttrykk som han alltid tyr til. Ian McKellen briljerer selvfølgelig igjen som Gandalf, mens deres følgesvenner, den surrete skokken med dverger, presterer å hverken bli irriterende eller masete.
Jeg må også gi Benedict Cumberbatch ros for hans innsats. Denne karen er jo ustoppelig for tiden, og det er ikke annet enn velfortjent.
Effektene er selvfølgelig spektakulære. Alle beist, dyr og udyr ser organiske og helt ekte ut, og overganger mellom fysisk skuespiller og digitale effekter er til tider så sømløse at det er helt vanvittig. Hvordan det lar seg gjøre er for meg en gåte.
Jeg kan ikke lenger si "gå og se den" da den ikke lenger er på kino, og jeg regner med at de fleste som er interesserte i fantasy og eventyr både så den på kino og allerede eier den på Blu-Ray. Det gjør ihvertfall jeg.
10 av 10 hårete tær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar